Format: Fotopositiv Dato / Date: 25. juni 1957 Fotograf / Photographer: Schrøder Sted / Place: Brattøra, Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Split" rel="noreferrer nofollow">Split</a>

Olav Gjærevoll: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101948236" rel="noreferrer nofollow">Mine memoarer 1916-1994</a> (Trondheim 1998) s. 99-101

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Ordførerens arkiv: Fotografier - Vennskapsbyer - Besøk fra Split 1957 - VB008

Billedtekst:

Fra høyre formannen i Kjølelagerets styre, grosserer Finn Rønning, konsul Erling Høvik, madame Adele Pintar fra den jugoslaviske ambassade, Nicola Papic fra fagorganisasjonen i Split, stipendiat ved NTH fru Ozra Janic-Tatic, professor Desa Kukoc, havneingeniør Møen, ordfører Ivan Senjanovic og disponent Bjarne Øwre. I bakgrunnen vaier det jugoslaviske flagg fra Kjølelagerets bygning.

Adresseavisen 26 Juni 1957 s. 5:

Fisk ikke vanlig mat i Jugoslavia

Men landet vil ha norsk smør og norske turister

Våre jugoslaviske gjester fra vennskapsbyen Split besøkte i går bl.a. Kjølelageret på Brattøra. Her ble de mottatt av formannen i styret, grosserer Finn Rønning, konsul Erling Høvik, havneingeniør Møen og disponent Bjarne Øwre.

- Fisk er ingen vanlig mat i Jugoslavia. Det er ikke så mange som vil spise fisk eller forstår seg på fisk, fikk vi opplyst under besøket på Kjølelageret. En del fiskesorter spises jo, men det importeres svært lite fisk. Det eneste jugoslaverne kunne tenke seg er norsk spekesild, men den er det vanskelig å få tak i. Fru Ozra Janic-Tatic, som er stipendiat ved NTH, forteller at hun har lært å sette pris på stekt sild og kokt makrell mens hun har vært her siden oktober i fjor. Også laks, selvfølgelig, men den faller jo dyr.

- Men om vi ikke kan importere fisk, tror jeg nok Jugoslavia kan ta imot smør fra Norge, sier fru Janic-Tatic. - Og så vil vi gjerne ha norske turister. Jugoslavia er et av de billigste land å reise i for turister i Europa i dag, og det tar ikke lengre tid å reise dit for nordmenn enn å reise til Italia, som jo mange besøker hvert eneste år, sier hun.

Etter besøket på Kjølelageret var de jugoslaviske gjester invitert til en tur rundt havneområdet. I dag reiser gjestene hjem igjen.

Bakgrunn:

Vennskapsbyforbindelsen mellom Trondheim og Split ble opprettet 4. oktober 1956, og har sitt utgangspunkt i de mange nære og vennskapelige forbindelser nordmenn gjorde seg med jugoslaviske krigsfanger internert i Norge under andre verdenskrig. Bakgrunnen er således:

Etter at Norges utenriksminister 1946-1965 Halvard Lange (1902-1970) besøkte Tito og Jugoslavia i april 1956, fikk Trondheim i oktober samme år en offisiell henvendelse om vennskapsbyforbindelse fra ordføreren i Split i Jugoslavia. Henvendelsen hadde blitt fasilitert av Vladimir Rolović (1916-1971), som var Jugoslavias ambassadør til Norge. I et møte mellom ambassadøren, fylkesmann Skjånes, ordfører Aae og ordfører Svendsen i Strinda ble det besluttet å anbefale byen Split å be om vennskapsbyforbindelse med Trondheim kommune. Dette møtet fant sted på Britannia hotel 6. juli 1956.

Formannskapet i Trondheim vedtok så vennskapsbyforbindelsen senere samme år, og i 1957 kom de første gjester fra Split til Trondheim. Jugoslavene var i begynnelsen opptatt av å promotere Split som turistdestinasjon, mens Trondheims næringsliv var opptatt av å promotere byens eksport av fisk.

Trondheims tidligere ordfører Olav Gjærevoll (1916-1994) har beskrevet vennskapsbyforbindelsen med Split nærmere i sine memoarer. Da Tito besøkte Norge i 1965 var Gjærevoll sosialminister, og fikk i oppdrag å være presidentens reisefølge. I Trondheim besøkte de bl.a. Moholt kirkegård med minnesmerket over jugoslavene som mistet livet i Norge under krigen. Over 100 jugoslaver er gravlagt på Moholt kirkegård.