Format: Fotopositiv Dato / Date: 7 Mai 1955 Fotograf / Photographer: Schrøder Sted / Place: Studentersamfundet, Trondheim Oppdatert / Update: 23.03.2020 [Hvem er hvem? 1973]

Wikipedia: <a href="https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Inge_M._Lyse" rel="noreferrer nofollow">Inge M. Lyse</a> (1898-1990) [Nynorsk]

Geni.com: <a href="https://www.geni.com/people/Inge-Martin-Lyse/6000000003094977973" rel="noreferrer nofollow">Inge Martin Lyse</a> (1898-1990)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H49.B09.BB005

Merknad:

Fra en samling bilder etter Bernhard Berg (1898-1973) donert til byarkivet av T. Braa i 2016.

LYSE, Inge Martin, professor, dr. techn., Trondheim, f. 22. okt. 1898 i Forsand, sønn av gårdbr. Peder Kristian L. (1855-1935) og Martha Leikvam (1867-1959). Gift 1930 Aasta Johanne Aase, f. 29. jan. 1907, dtr. av handelsreisende Bertinus Jonsen Aa. (1872-1931) og Karen Martine Susæg (1878-1936). Bygn. ing. NTH 1923. Dr. techn. NTH 1937. Anl.ing. California 1923-26, forskn.ing. ved prøvedam der 1926-27, ved Portl. Cement Ass., Chicago 1927-29, ved Lehigh Univ. 1929-31, prof. der 1931-38, prof. i betong og massivbruer ved NTH 1938-68. Sjef for UNESCO´s misjon til Indias tekn. Høgskole 1951-53. Skrevet: Betongstøperens Håndbok, Betong - Uarmert og Armert 1957 (s. m. N. J. Wig) og (s. m. C. J. Bernhardt) Betongfagmannens Håndbok, over 80 vitensk. avh., ves. i amer. tekn. publ. 2 gullmed. for vitensk. avh. Form. S.-Trøndelag fylkesarb.nemnd 1945-58, styremedl. A/S Industribygn., T.heim, medl. Kgl. Vidensk. Selsk. Pres. Det internasj. Forb. for materialtekn. forskn. 1953-54, viserektor NTH 1954-55. Medl. Norges Tekniske Vitenskapsakad., pres. 1955-58, UNESCO-utv. til Sovjet 1955, form. Norsk Betongfor. 1955-58, styremedl. Det Internasj. Forb. for Materialprøvning 1958-61. Medl. Europ. Betongkomm., UNESCO-repr. for utarb. av FN-prosjekt for ing.utd. i Venezuela 1960, Vest-Pakistan 1961-63. Æresmedl. Den Amer. Betongfor. 1962, Det Internasj. Forb. for Materialprøvning 1971. R.1 St. O. O. (1966).

[Hvem er hvem? 1973]

Nekrolog i Adresseavisen torsdag 6 desember 1990 s.23:

INGE LYSE

Professor dr.techn. Inge Lyse er gått bort.

22. oktober feiret han sin 92-årsdag i god form, to år etter at han ryddet kontoret sitt på NTH og satte stopp for en lang, spennende og enestående arbeidinnsats i forskning og utdanning.

Inge Lyse var født i Lysebotn i Ryfylke. Han var den yngste av 12 søsken i en stor slekt, og ble påkostet boklig lærdom. Han tok examen artium ved Stavanger Katedralskole og startet deretter studiene ved Norges tekniske høgskole. I 1923 sto han som uteksaminert bygningsingeniør uten jobb som svært mange av sine klassekamerater. Og som en av mange på den tid dro Inge Lyse til Amerika med adressen til en slektning i lommen.

Han ble et eksempel på "The American Dream". Han begynte som flisgutt ved bygging av en betongdam i California og endte som en av de aller fremste og kjente professorer i betongfaget i USA i løpet av de 15 årene han tilbragte i landet. Sammen med sin like kjente kollega professor Slater skrev han en rekke forskningsrapporter og artikler som er blitt stående som klassikere i utviklingen av betongfaget.

Rektor Vogt ved Norges tekniske høgskole ble oppmerksom på denne norske ressurs i USA og fikk overtalt professoren ved Lehigh University til å søke et professorat i Trondheim. I 1938 kom så professor Lyse til Trondheim med familie som slett ikke følte seg fremmed, idet Inge i Lehigh hadde truffet en trondheimspike, Aasta, som han giftet seg med.

Ved NTH fortsatte professor Lyse å bygge opp betongfaget som professor Anton Brandtzæg hadde gitt en god start. For en mann med Lyses bakgrunn var det utenkelig å bygge opp utdanning og forsningsvirksomhet uten et laboratorium. Derfor ble det en av hans hjertesaker ved NTH.

Så kom krigen i 1940. Inge Lyse ble helt naturlig en nøkkelperson i motstandsbevegelsen, og da det ble for farlig i det okkuperte Norge, kom han seg over grensen i Nord-Trøndelag mens kone og 3 barn etter spennende viderverdigheter kom seg over grensen nede på Østlandet.

Etter krigen fortsatte Lyse den oppgave ved Institutt for betong som han hadde begynt på. Han var en pionér på mange områder. Sammen med dyktige medarbeidere bygget han opp et moderne betonglaboratorium. Han etablerte nære samarbeidsforhold til industrien som betalte det meste av forskningen. Han grunnla Forskningsintituttet for Cement og Betong som sammen med Institutt for betongkonstruksjoner ved Bygningsingeniøravdelingen kom til å fremstå som et av de fremste forskningsmiljøer på dette fagområdet.

Professor Inge Lyse mottok en lang rekke hedersbevisninger i sine to hjemland, USA og Norge. Han var Ridder av St. Olavs Orden, og var videre tildelt L. E. Levy Medal of the Franklin Institute og J. J. R. Croes Medal of the American Society of Cilvil Engineers. Han var blant annet æresmedlem av The American Concrete Institute, Norges Tekniske Videnskapsakademi og Norsk Betongforening.

Internasjonale organisasjoner utnyttet hans kompetanse og dette førte til lengre og kortere opphold for ham i India, Pakistan, Sovjetunionen og Frankrike.

Inge Lyse var hjemmets mann og verdensmannen. Han var ganske spesielt interessert i menneskene bak arbeidet og resultatene. Han hadde en enkel, rett frem natur og var lett å bli glad i. Han hadde venner utover i hele verden, og de spurte alltid etter ham.

Han vil bli savnet og æret. Tankene går i dag til hans kone Aasta og hans nærmeste familie. Fred over Inge Lyses minne.

Rolf Lenschow

Nekrolog i Stavanger Aftenblad onsdag 5 desember 1990 s. 47:

Inge Lyse er død

Professor dr. tech. Inge Lyse, Trondheim er død, 92 år gammel. Han var rogalending, født i Lysebotn, og foreldrene var bonde Peder K. Lyse og Martha, født Leikvem. Inge Lyse ble uteksaminert fra NTH i 1923 og tok den tekniske doktorgrad der i 1937. I noen år var han anleggsingeniør og forskningsingeniør i California og hadde en ledende stilling ved Portland Cement Association i Chicago. Fra 1931 til 1938 var han forskningsprofessor og direktør i Pennsylvania. Han vendte hjem til Norge i 1938 og ble utnevnt til professor i betong og betongkonstruksjon ved NTH, Trondheim. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon.

Inge Lyse oppnådde internasjonal anerkjennelse for sin forkning og innsikt. Det førte blant annet til en rekke Unesco-oppdrag, blant annet i India, Pakistan, Sovjet og Venezuela. Han var også representant for Norsk Utviklingshjelp i Uganda, Kenya og Tanzania.

Han var utnevnt medlem av National Research Council, Washington D.C., styremedlem i American Concrete Institute, formann i Norsk Betongforening, president for Norges Tekniske Vitenskapsakademi og president for Det internasjonale materialprøvingsforbund m.m. Inge Lyse skrev og var bidragsyter til over 100 avhandlinger og ble to ganger tildelt gullmedalje for vitenskapelige avhandlinger.

Han var Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, æresdoktor ved Lehigh University, USA, var tildelt flere hederstegn og var æresmedlem av norske og utenlandske vitenskaps-akademier.

Inge Lyse holdt i alle år kontakt med slekt og venner i Rogaland.

Lyse, Inge, f. 22. 10. 1898 i Forsand, sønn av bonde Peder Kr. L. og Martha Leikvam. B.ing. NTH 1923, dr. techn. sst. 1937. B. ing. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Southern_California_Edison" rel="noreferrer nofollow">Southern California Edison Co.</a>, Los Angeles Calif. 1924-25, forskn.ing. Stevenson Creek Experimental Dam, Calif. 1925-27, forskn.ing. Portland Cement Assoc., Chicago 1927-31, professor <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Lehigh_University" rel="noreferrer nofollow">Lehigh University</a>, Bethlehem Pa. 1931-38, siden professor NTH. <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/UNESCO" rel="noreferrer nofollow">UNESCO</a>-ekspert i India 1951-53, form. Norsk Betongforening 1955-58, pres. <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Tekniske_Vitenskapsakademi" rel="noreferrer nofollow">Norges Tekniske Vitenskapsakademi</a> 1955-58. Utg. Lærebok i betong. Gullmed. for tekn. avh., <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Franklin_Institute" rel="noreferrer nofollow">Franklin Institute</a> 1937, gullmed. for tekn. avh., <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/American_Society_of_Civil_Engineers" rel="noreferrer nofollow">American Society of Civil Engineers</a> 1937.

[Bassøe 1961]

Kilder og litteratur:

- Hvem er hvem? (1948): <a href="https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0339.html" rel="noreferrer nofollow">Inge Martin Lyse</a> (f. 1898) - Bjarne Bassøe: Ingeniørmatrikkelen - Norske Sivilingeniører 1901-55 med tillegg (Oslo 1961) - Hvem er hvem? (1973): <a href="https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0358.html" rel="noreferrer nofollow">Inge Martin Lyse</a> (f. 1898) - Stavanger Aftenblad onsdag 5 desember 1990 s. 47 - Nekrolog - 'Inge Lyse er død'