Norsk bokmål: Emblemer, merker og gradtegn (rangdistinksjoner) på uniformsjakker og luer (lueemblemer og luestolper) for RNAAF (Hærens flyvåpen; seinere Luftforsvaret, forkortet RNAF og RNoAF i engelsk) under andre verdenskrig, utstedt av Flyvåpenets hovedkontor i London i mai 1942:

• 1 – NASJONALE MERKER for alle grader – Merker (stofflapper) på feltuniform, tjenesteuniform og frakk. Bokstaver (NORGE) på venstre skulder, norsk nasjonalflagg på høyre skulder (bildenummer i Riksarkivet: L10943Fo30141708250035)
• 2 – AC1-er (Aircraftsman 1st Class) AC2-er – feltuniform, båtlue med sidemerke og kokarde (bildenummer i Riksarkivet: L10937Fo30141708250029)

Avdelingsmerker og gradtegn på uniform i Det norske forsvar 1940-1997: Luestolper for alt befal er montert på stolpe av flyblått uniformsstoff. Generaler har spesiell generalstresse i gulltråd. Offiserer og kadetter har to smale tresser i sølvtråd, mens sersjanter har to smale tresser i vevd eller flettet sort bomullstråd. Emblemet har vært i bruk fra 1940. (...) Den første luenålen for båtlue var en miniatyrutgave av flygervingen, som også var en del av luemerket til skyggelue for befal fra den annen verdenskrig. Merket ble festet på venstre side på båtluen.

De første distinksjonene for befal på servicedressen hadde et spisst oppslag med mørkeblå passepoil rundt. Sersjanter hadde en liten vinkel i samme farge rett under spissen. Samme vinkel ble også brukt på skulderstroppen på battledressen og frakken. Korporaler hadde en vertikal stolpe i stedet for vinkel. Dette var det samme system som ble benyttet av Hæren før 1940. Disse distinksjonene for Royal Norwegian Army Air Force er beskrevet i et brev av 20. mars 1941 fra major Øen til det britiske Air Ministry.

De første gradtegnene for bruk på ermene i Luftforsvaret var av kanadisk type, i bruk fra rundt 1942 (Little Norway, Canada) og frem til ca. 1950. De avbildede gradtegnene er av kanadisk produksjon og har vinkler brodert i sort på flyblått ullstoff, vinkler i sort filt på flyblått ullstoff. Merket for ledende flysoldat består av en tobladet propell og er brodert i lys blå bomullstråd på flyblått ullstoff. Riksvåpnet under vinklene for vingsersjant er i oksydert messing eller bronse. Hærens gradtegn for korporaler og sersjanter ble fastsatt til bruk den 27. desember 1942. Mens Hærens vinkler skulle peke ned, fortsatte Flyvåpnet å bære sine vinkler med spissen opp som en slags videreføring av vinkelen på ermeoppslaget. Korporaler fikk to vinkler, sersjant tre vinkler, mens vingsersjant fikk tre vinkler med Riksvåpnet under. Ettersom vingsersjantgraden ble innført i mai 1942, er det mulig at Flyvåpnet tok i bruk systemet med vinkler før Hæren.

• 3 – LAC-er (Leading Aircraftman) – feltuniform, ermemerke, båtlue, merker (bildenummer i Riksarkivet: L10936Fo30141708250028)
• 4 – KORPORALER – blå striper/vinkler (sjevroner) på erme, nasjonalflagg på skulderen, båtlue med vingeformet sidemerke (bildenummer i Riksarkivet: L10940Fo30141708250032)
• 5 – SERSJANTER – blå striper/vinkler (sjevroner) på erme, nasjonalflagg på skulderen, båtlue med vingeformet sidemerke (bildenummer i Riksarkivet: L10939Fo30141708250031)
• 6 – VINGSERSJANT – Båtlue, vingeformet luemerke i sølv, norsk løve i metall og blå striper/vinkler på ermet (Riksarkivets bildenr. L10938Fo30141708250030)
• 7 – OFFISERER – Stjerner på krage, tjenesteuniform, høylue (skyggelue), båtlue, luemerker (Riksarkivets bildenr. L10942Fo30141708250034_365)

Avdelingsmerker og gradtegn på uniform i Det norske forsvar 1940-1997: Det første luemerket for skyggelue i Luftforsvaret er første gang omtalt i et brev av 20. mars 1941 som beskrev uniformene som da var i bruk ved det norske flyvåpnet i Canada. Merket besto av tre deler på en skjoldformet plate. Toppen av skjoldet var enten rett eller svakt skrått til begge sider. Ovalt skjold er også blitt laget, men trolig ikke før etter krigen. I midten sitter en nasjonalfarget kokarde i plissert silke med en eikeløvskrans i brodert sølvtråd rundt, og øverst samme merke som ble benyttet i båtluen, en miniatyrutgave av flygervingen. Mens nr. 1 var uten, hadde nr. 2 en sort tvunnet silkesnor rundt kanten. Merkets plassering var opp til bisen.

• 8 – SERSJANTER OG HØYERE GRADER – Uniformsjakke med fire lommer, skulderklaff, mansjett-passepoil, beltespenne (Riksarkivets bildenr. L10941Fo30141708250033)
• 9 – MERKER FOR FLYMANNSKAP – Pilotvinge, Observatørvinge, W-O (Warrant officer) A-G (Air Gunners) radioskytter, broderte merker med kronet norsk løve (Riksarkivets bildenr. L10944Fo30141708250036)
• Se sidene 162–169 i Avdelingsmerker og gradtegn på uniform i Det norske forsvar 1940-1997

Den 9. april 1940 angrep Nazi-Tyskland Norge, og tyskerne fikk kontroll over hele landet i juni 1940. Omtrent 1 100 norske soldater ble drept i kampene. Etter nederlaget begynte den norske eksilregjeringen å bygge flere norske hær-, marine- og luftforsvareenheter fra Storbritannia Utefronten var disse restene av Norges militære styrker som fortsatte å kjempe mot aksemaktene fra allierte land (Storbritannia, Canada, osv.) etter at de hadde unnsluppet den tyske erobringen av Norge.

I 1940 ble det norske treningsstedet "Little Norway" (Flyvåpnenes Treningsleir, FTL) etablert ved etablert ved Toronto Island Airport i Canada. Det kongelige norske luftforsvar (RNAF, RNoAF) ble etablert 1. november 1944, og dermed ble Hærens og Marinens flygevåpen slått sammen til Luftforsvaret.

• Bildet fra NTBs krigsarkiv i Riksarkivet er kopiert fra foto.digitalarkivet.no
• Lisens: CC-BY; CC-lisensene angir hvilke vilkår som gjelder for videre bruk av fotografiet. Vi ber om at vilkårene for bruk respekteres. Fotograf, rettighetshaver og bevaringsinstitusjon skal i alle tilfeller krediteres.