Norsk bokmål: Uniformslua til Thor Olaf Hannevig («Helten frå Vinjesvingen»), en norsk reserveoffiser som ble kjent for sin motstand som sekondløytnant under kampene da det nasjonalsosialistiske Tyskland invaderte Norge under andre verdenskrig i 1940. Hærens sylinderformede, fjellgrå skyggelue (militærlue, kaskett kepi) med båndformede distinksjoner (gradtegn) og luestolpe med kokarde (rosett) i nasjonalfargene og merke med norsk riksløve.

Ved krigsutbruddet i 1940 var både den fjellgrå/grønne uniformen i modell fra 1914 og en modernisert modell fra 1934, særlig blant offiserer, i bruk blant norske hærstyrker. 1914-uniformen hadde røde passepoiler og offisersdistinksjoner på krage (stjerner og galoner/tresser) eller om underermene, og kepier (sylinderformede skyggeluer) med galoner som offisersdistinksjoner, eller skiluer og finnmarksluer uten, men alle med luemerke (luestolpe med kokarde).

Endringen i 1934 innebar uniformer uten passepoiler, med synlige knapper og folder på lommene for menige, mens offiserer blant annet fikk grønne passepoiler om den høye dobbelte kragen og omkring ermeoppslagene, og grønne beiser i buksene. Selv om stålhjelmer og kepier var i bruk, var vinterlua (finnmakslua) vanligst blant menige. Offiserene hadde kepi eller den nyeste modellen skilue der øreklaffene løp sammen foran.

Da felttoget i Norge i 1940 var over og norske hærstyrker ble etablert i Skottland, fikk soldatene britiske battledresser; disse ble byttet ut med amerikanske feltuniformer i 1951, men ble beholdt som permisjonsuniform. Les om norske militæruniformer fra denne tidsperioden i Hærens uniformer i vårt århundrede : et billedhefte side 13-31 og Hærens intendantur 150 år side 40.

Fra utstillingene i Forsvarsmuseet på Akershus festningsområde i Oslo.