Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Credoveita, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/QqSq1vZQywG2

Wikipedia: Credoveita

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0007 - Byantikvarens positivsamling

Kredoveita går fra Fjordgaten og opp i Ørjaveita. Hva var mere naturlig for erkebispens by Nidaros, og byen med de mange kirker, spredt utover bykjernen, at folk forbandt navnet med "Credo" (jeg tror). Uttalen har noe sakralt over seg, men det er også alt. Veita har fått navn etter en jyde, som kom hit til byen og slo seg ned som slakter i nr. 2 i denne veita. Etter hans død i året 1730, fortsatte sønnen håndverket inntil sin død.

Sverres saga forteller hvordan kong Magnus en høstdag år 1381 kom seilende inn til Trondhjem. Etter å ha passert Munkholmen, lot han seilene falle og skipene drive inn mot byen. Han la alle skipene sammen, da de var kommet på det nærmeste utenfor korset. På grunnlag av denne knappe opplysning, som er det eneste sted hvor korset i det hele tatt omtales, har Henrik Matheisen resonnert seg til at det må ha stått like ved den gamle strand eller nåværende Fjordgata, på det sted hvor folk som kom sjøveien til byen, pleide å legge i land. Korset var rimeligvis av tre, mener Mathiesen, og hadde en [stue] eller sadeltak til beskyttelse mot været. Her pleide sjøfarende og folk fra bygdene å forrette en kort andakt, idet de knelende fremsa et Paternoster (Fadervår) eller et forkortet Kredo (Trosbekjennelse). Siden fortsatte de styrket og med godt mot videre opp i byen gjennom den fremdeles eksisterende veita fra Fjordgata mellom Nordre gate og Jomfrugata, hvis navn Kredoveita ennå etter 800 år har bevart minnet om korset og andakten.

Jeg husker fremdeles hvordan det hele resonnement virket overbevisende og meget sannsynlig, da jeg som gutt for snart 60 år siden leste det. Det er også den best underbygde forklaring Henrik Mathiesen i det hele tatt har gitt om opprinnelsen til et av byens gate- eller veitenavn. Dessverre viser det seg dog at alt er ren og skjær fantasi, som ingen ting har med virkeligheten å gjøre; men som det heter, når utgangspunktet er som galest, blir resultatet som oftest originalest.

Opprinnelsen til det unektelig meget eiendommelige navnet Kredoveita, skyldes ganske prosaisk en Peder Kredoe fra Jylland, slakter av profesjon, som døde 1730 etter en ti års tid å ha eiet og bodd i gård nr. 2 til veita. Den neste eier, Ole Olsen Kredoe, også slakter, levde til 1747, hvoretter enken, Giertru Einersdatter, fortsatte virksomheten endel år. Første gang Kredoveita i det hele tatt dukker opp er i 1750-årene, og siden er så navnet blitt hengende ved veita.

HENRY BERG.