Foto: Tor-Henrik Andersen

Batali Gabriel (43 år) er Program Officer ved NPA Mine Action i Yei i Sør-Sudan. Batali sitter på et av jordene utenfor Lainya som er i ferd med å bli ryddet av NPAs kvinnelige mineryddeteam. Batali deltok selv i angrepet i april 1991 på SLAs base i som lå nettop her på dette jordet. Han strekker ut armen og viser at hans posisjon var rett bak treet i bakgrunnen. Han forteller at de pleide å grave opp miner SLA hadde lagt, og flytte dem til andre områder.

Historien om Batali Gabriel: Bildenr 130-141: Batali Gabriel er 43 år og jobber som Program Officer for NPA Mine Action i Yei, Sør-Sudan. Batali er tidligere soldat og fortsatt formelt ansatt i SPLA. Han har vært sekondert inn til NPA siden 2004 og har nå ansvaret for kontakten mellom NPA og South Sudan Demining Commission og SPLA. Batali mistet farens sin i krigen da han var 7 år og sluttet i Secondary School i 1987 fordi han ikke hadde noen mulighet til å betale skoleavgiften. Han ble med i SPLA som 23-åring etter å ha vært arbeidsledig i Yei i halvannet år. Han ble en del av "Indisar (seier) Divison". En SPLA-divisjon består av 3 brigader, som igjen består av 3 bataljoner, som igjen består av 3 kompanier, samt en hovedkvarter. Et kompani er ca 210 soldater. Batali beskriver livet i hæren som fantastisk og forferdelig. SPLA mottok militær støtte fra Etiopia og Uganda, og hadde stor støtte i befolkningen som ga dem mat. Han opplevde at folk ga hæren mat som de selv hadde fått utdelt gjennom "Operation Lifeline". Han var i hæren fra 1987 til 2004 da han begynte i NPA. Bataljonen han var en del av kjempet i store deler av delstatene Equatoria og Jonglei. Noen ganger kunne det to, tre eller fire dager uten at vi fikk mat. Dette gjorde enkelte soldater desperate og det er alltid noen kriminelle som utnytter situasjonen. mange av soldatene røkte lokalt produsert "Bangi" (mariuana) for å døyve sult og utmattelse. Vi regnet ut at vi i snitt kunne gå 4 miles (ca 6,5 km) i timen. Noen ganger ganger gikk vi i 18 timer i ett strekk. SAF hadde en av sine viktigste baser på hovedveien mellom Yei og Juba utenfor Lainya. Batali deltok i angrep på denne basen i april 1991. angrepet var koordinert med et annet SPLA anrep på Mandi i delstaten Vest-Equatoria. Vi angrep med tre brigader som kjempet ett døgn hver, men SAF hadda fått nye styrker og vi greide ikke å ta basen deres selv om vi var bare 100 meter fra leiren. Batali hadde sin skyttergrav like bak treet (bilde 130-141) under angrepene i april 1991. Det er det samme jordet som NPAs manuelle mineryddeteam nå rydder for anti-tankminer. Mellom oppholdet i hæren og jobben i NPA arbeidet han en kort periode som Field Monitorer i den humanitære armen av SPLM/SPLA, Sudan Relief and Rehabilitation Association (nå South Sudan Relief and Rehabilitation Commission). Han hadde god kjennkspa til de humanitære utfordringene i sør og hadde gode forbindelser både til helsetjenestene, det humanitære arbedet og hæren. Søkte på stilling i NPA i 2004 og fikk kontrakt som Assistant Team Leader og ble etter 6 måneder forfremmet til Team Leader for en team på 58 personer. I 2006 ble arbeidet omorganisert og han fikk EOD Level II trening i Yei. Fra 2006 ble teamene så omorganisert og delt opp i team på ca 20 personer.

Sitater av Batali: - Hvis, nei når, NPA en gang trekker seg ut av minerydding i Sør-Sudan så skal jeg bruke min kunnskap til videre arbeid med å bygge den nasjonale minekommisjonen. - Det var en kamp da jeg var soldat og det er en kamp nå når vi plukker opp de samme minene vi la den gang. Jeg ser de militære oppgavene vi hadde under krigen og de humanitære oppgavene vi har nå som en del av den samme kampen. - Skal vi gi folk sikkerhet og mulighet til utvikling så må minene fjernes. Det er først da at skolegang og jordbruk blir mulig. - Noen ganger plukket vi opp miner som SLA hadde lagt og la dem ned på nytt andre steder. Det var en farlig jobb. - NPA vil en dag trekke seg ut og vi må sikre at kunnskapen blir igjen.

Bakgrunn: Et av flere kvinnelige minerydderteam som driver manuell minerydding. Team består av 27 mineryddere, en sykepleier, en sjåfør, en kokk, to vakter, leder Senya Jane (ikke avbildet) og nestleder . Bildene er fra task 782 B like nord for byen Lainya langs hovedveien mellom Yei og Juba. Området de rydder vil bli brukt til gjenbosetting av flyktninger etter krigen og til jordbruksland. Sannynsligvis vil dagens bysenter, som grenser helt opp til minefeltet, flyttes til dette området så snart det er ryddet og frigitt. Siden minefeltet ligger helt inntil hovedveien må veien stenges når det pågår rydding. Veien holdes stengt i 45 min og åpent i 15 min hver time. Dette gir også minerydderne en etterlengtet pause i arbeidet.