Plantegning utført av arkitekt Olaf Saxe, mars 1928.

Olaf Saxe var født 30.06.1886 på Røros, sønn av skogforvalter Ludvig Julius Saxe og Abel Høeg Klinge. Olaf Saxe tok middelskoleeksamen i 1901 ved Røros skole og kom inn på arkitekturstudiet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) samme år. Han ble utskrevet fra arkitekturlinjen ved TTL 21.06.1906.

Kilde: Trondhjems Tekniske Læreanstalt - Karakterprotokoll 1900 - 1907

Format: Positiv (glassdias).

År: ca. 1928.

Bystyrets siste møte i det gamle rådhus ble holdt den 5. juni 1930. Ordfører Andreas Moe avsluttet møtet med følgende tale:

Ærede representanter!

Det var den 10de mai 1928 at bystyret enstemmig tiltrådte formannskapets innstilling om å overflytte og samle den kommunale administrasjon i Den tekniske Mellemskoles bygning i Munkegaten nr. 1. Arbeidet med ominnredningen og utbedringen av denne bygning blev for alvor satt igang ifjor høst og er nu så langt fremskredet at man kan regne med at den hele overflytning vil være tilendebragt i løpet av 2 a 3 uker.

Dette bystyremøte blir således det siste i det gamle rådhus.

Ved denne anledning vil det kanskje være av interesse å gjenkalle i erindringen denne gamle bygnings historie.

Snorre beretter i Heimskringla at kong Magnus den Gode lot bygge "Olavskirken i Kaupangen på det sted hvor Olav den helliges lik hadde vært hensatt om natten", efterat bonden Torgils Halmason hadde bragt det til byen fra Stiklestad. Dette sted kaltes Saurlid og er her hvor dette rådhus nu ligger. Siden fikk stedet navnet Olavslid. Magnus den Gode rakk ikke å fullføre Olavskirken, men Harald Hårdråde bygget den ferdig i 1050. I denne kirken stod Olav den helliges praktfulle sølvkiste ved høialteret i over 100 år. Her hviler også Magnus den Gode, Einar Tambarskjelver og hans sønn Einride.

Arkivar A. Daae sier i en artikkel i Adresseavisen i 1914 at det med grunn kan hevdes at dette rådhus er den eldste bygning i Trondhjem, for en stor del av dens murer er deler av Olavskirken i Saurlid. Bygningen er således betydelig eldre enn Vår Frue kirke, Domkirken og Erkebispegården.

Omkring år 1300 blev Olavskirken gråbrødrenes eller fransiskanerordenens klosterkirke. Ved den store brand i 1531 blev kirken lagt øde. Men kirkens grunnplan under rådhuset er siden påvist.

Så kom reformasjonen, da alt kirkegods blev inndradd og kirken blev liggende med sine store, nakne murer gjennem mange år.

I 1559 fikk lagmann i Trondhjem Severin Pederssøn Skriver kongens gavebrev på "Gråbrødrekirken" med grunn. De gamle murer blev således omdannet til et solid borgerhjem. Lagmann Severin Skriver var bror til den bekjente Anne Pedersdotter som blev brent som heks og som var hustru til den bergenske geistlige Absalon Pederssøn.

Omkring 1630 kom "den store stenhusgård", som den kaltes fordi private boliger da sjelden var av sten, i Lauritz Bastiansen Stabels eie. Han var i mange år foged i Stjørdalens len, var også kongens ombudsmann på Reinsklosteret og senere i mange år borgermester. Han var gift med Karen Schøller, tante til Tordenskiolds mor.

Lauritz Bastiansen Stabel døde i 1669. Ved skifte fikk 3 av byens borgere, Thomas Hamond, David Jacobsen og Christen Rasmussen gården utlagt for sitt tilgodehavende i boet. Disse 3 gjorde magistraten det tilbud å ville overlate "Stenhusgården" til byen "til et Zirlig Rådhus for denne by imot voris Fordrings befaling". President, borgermestre og rådmann holdt møte samme dag tilbudet blev overlevert dem og tilbudet blev mottatt med glede.

Det skulde dog ikke vare mange år at byen fikk nyte godt av det nye rådhus. Branden i 1681 ødela bygningen så den ikke kunde benyttes. Magistraten måtte derfor leie rum i byen. Så kom den store byregulering med de brede og rette gater og det nuværende torv. Dette svære arbeide krevet mange ofre for å bli gjennemført. Vår Frue kirke måtte også restaureres og først i 1685 kunde der treffes bestemmelse om rådhusets restaurering.

Imidlertid var det vakt stemning for at der burde bygges et helt nytt rådhus ved det nye torv. Våren 1860 [sic - 1688?] kom der kongebud om at de gamle murer skulde nedrives helt og rådhus opføres på torvet. Borgerskapet blev meget ille til mote ved denne beskjed, særlig da reparasjonen av det gamle hus ikke vilde koste så meget når de gamle, gode murer blev brukt. Dessuten hadde man begynt å sette istand bygningen.

Det samlede borgerskap vedtok et andragende til kongen om å måtte beholde det gamle rådhus. To av byens borgere reiste ned til Kjøbenhavn for å forebringe saken. Samtidig blev der utarbeidet plan og tegning for den nye bygning.

Ved kgl. reskript av 12te januar 1689 blev det endelig bestemt at det skulde tillates borgerskapet å sette istand rådhuset på det gamle sted. Ennu tok det lang tid før bygningen blev påbegynt. Først i 1702 blev der nedlagt grunnsten og en del år efter var det nye rådhus ferdig. Rådhuset fikk da det utseende som det siden denne tid i det vesentlige har hatt.

I over 200 år har således denne bygning vært sete for byens magistrat og råd, de eligerede menn og siden formannskapsloven kom i 1837, for bystyre og formannskap.

I denne tid har byen gjennemgått en meget stor utvikling - særlig har dette vært tilfelle i de siste 40 - 50 år, og det er forsåvidt naturlig at kravet til den kommunale administrasjons kontorer efterhvert er steget. Og spørsmålet om en centralisasjon av kommunens administrasjon og bygging av nytt rådhus har da også gjentagne ganger vært oppe til drøftelse.

I alle disse år har meget og godt arbeide vært utført her av byens borgere. Når bystyret derfor idag tar farvel med denne gamle og ærverdige bygning, så rik på historie og gode tradsjoner, er intet naturligere enn at vi reiser oss og i ærbødighet erindrer de mange menn og kvinner som i årenes løp har hatt plass i denne forsamling og takker dem alle for det store, interesserte og uegennyttige arbeide de har nedlagt for vår kjære bys trivsel og fremgang.

Representantene gav ordførerens tale sin tilslutning ved å reise sig.

Bekreftes Andreas Moe, ordfører.