Norsk bokmål: Uniformer for Den kongelige norske marine og annet som har tilhørt Haakon VII (kong Håkon), konge i Norge 1905–1957:

• Fotoportrett av prins Carl av Danmark (født 1872, seinere kong Haakon VII) som sjøoffiser (premierløjtnant) i Den kongelige danske marine
• Gallauniform, gallakjole, paradeuniform for admiral i bruk fra 1906
  • Kjole (våpenkjole), tettsittende, kort frakk eller uniformsjakke med korte skjøter (to snipper, fliker eller flak som går fra korsryggen og nedover)
    • Dobbeltspent (dobbeltknappet) med to rader gylne knapper med kronet anker
    • Gylne dekorbroderier på oppstående krage og mansjettene nederst på ermene
    • Epåletter (skulderklaffer, skulderplater, skulderpryd) med frynser og besetning i gull og tre stjerner som gradmerke (rangmerke, skulderdistinskjoner) for admiral
  • Belte (livreim) med gyllen beltespenne merket med kronet anker
  • Snutehatt (tosnutet «admiralshatt») dekorert med breie gullgaloner (vevd pyntebånd), svarte fjær og stor kokarde i nasjonalfargene
• Gallauniform, paradeuniform for admiral i bruk til ut på 1950-tallet
  • Surtout, sid, ettersittende uniformsfrakk
    • Åpen, nedliggende krage med store jakkeslag
    • Dobbeltkneppet med to rader gylne knapper merket med bekronet anker-symbol
    • Epåletter (her med én stjerne)
    • Bånd (galloner) nederst på ermene som marinens gradmerker (rangtegn, distinksjoner) for admiral
  • Båndstriper for ordener og utmerkelser (se også fargefoto fra 1944 og kong Haakons mottatte ordener):
    • Medaljen for borgerdåd
    • St. Olavs Orden
    • Krigsmedaljen etc.
  • Høylue (skyggelue) med luemerke for admiral på 1950-tallet og admirals skyggeborderi på lueskyggen fra 1942
  • Spisse skaftestøvler i fint, svart lær
• Glassmonter (kong Haakons admiralsuniform fra andre verdenskrig var i 2021 utlånt til Forsvarsmuseet i Oslo)
• Det norske kongeflagget (Kongebanneret), med riksvåpenets norske løve designet av Eilif Peterssen i 1905
• Kvinneuniform med matroslue merket med «Kgl. Norske Marine»

med mer

Se også Avdelingsmerker og gradtegn på uniform i Det norske forsvar 1940-1997 (1997) og Marinens uniformer, et billedhefte (1998): I 1867 ble derimot større endringer gjennomført, først og fremst ved at kjolen fikk en nedliggende krage, og at distinksjoner i form av gullgaloner rundt ermene av den type som er blitt båret siden, ble innført. I hovedsak forble kjolen etter dette uforandret frem til 1929, da gallakjolen ble avskaffet for vanlige offiserer som ble henvist til å bruke surtouten som galla- og paradeplagg. Ved uniformsreglementet av 1953 ble det for selskaplige anledninger innført en messeuniform som har stor likhet med kjolen. men den er utformet som en trøye uten de lange frakkeskjøtene bak. Admiralene og stabsoffiseme kan imidlertid bruke denne i en utforming som kjole med skjøter bak. Mens kjolen i hovedtrekk var uendret fra 1842 til 1867, og derener fra 1867 til 1929. endret den seg i snitt etter tidens mote. I marinen synes også moten og den enkeltes smak å ha vært avgjørende for om kjolen ble båret apen eller helt eller delvis gjenkneppet.

Foto tatt i Marinemuseet i Horten i september 2021.