Format: Dokument (Avis)

Dato / Date: 17 August 1943

Wikipedia: Gunnar Eilifsen (1897 - 1943)

Fra Adresseavisen, 17 august 1943:

Midlertidig lov om tiltak til opprettholdelse av ro og orden.

Foruten politiet skal no Førergarden, Germanske SS Norge og Hirden tilhøre rikets væpnede makt.

Særdomstoler skal pådømme forbrytelser og forseelser mot den militære straffelov.

Ministerpresidenten har den 14. august 1943 etter justisministerens innstilling vedtatt og undertegnet følgende lov: Midlertidig lov om tiltak til opprettholdelse av ro og orden. Det har rådet og råder krigstid i Norge på grunn av Sovjetsamveldets og de med dette forbundne staters angrepshandlinger mot norsk territorium og norske statsborgere. Disse stater har således opptrådt og er i lovens forstand å anse som Norges fiender, det stor-tyske rike og dets forbundsfeller som med Norge forbundne stater. I denne krigstid er politiet blitt oppsatt som væpnet makt. Det er også nødvendig å væpne enkelte frivillige avdelinger. Under disse omstendigheter ansees det påkrevd at ikke bare som hittil den militære straffelovs 3. del (krigsartiklene) i sin alminnelighet finner anvendelse, men at det også i samsvar med § 3 i kunngjøring av 5. februar 1942 fastsettes følgende som gjelder uten hensyn til grunnlovens regler:

1. Foruten politiet skal medlemmer av Førergarden, Germanske SS Norge, hirden (rikshirden, hirdmarinen og hirdens flykorps) ansees som tilhørende rikets væpnede makt, og omfattes som sådan av den militære straffelov av 22. mai 1902, jfr. § 9, og går inn under denne lovs § 4. 2. § 1. Forbrytelser og forseelser mot den militære straffelov av 22. mai 1902 avgjøres av særdomstoler. § 2. Sådan særdomstol skal ha en formann og to meddommere, som oppnevnes av politidepartementet for et bestemt tidsrom og område. Området skal bestå av et eller flere fylker. Minst et av rettens medlemmer skal ha de for lagdommere og de øvrige medlemmer de for dommere bestemte egenskaper. § 3. Påtalemyndighet er for de avdelinger som er nevnt i denne lovs avsnitt 1 sjefen for vedkommende avdeling, og ellers sjefen for politidepartementet. Påtalemyndigheten utferdiger skriftlig tiltalebeslutning, og oppnevner som forsvarer en for vervet skikket person. Tiltalebeslutningen skal inneholde tiltaltes navn, eller en nøyaktig beskrivelse av hans person, den eller de straffebestemmelser som kommer til anvendelse og med angivelse av tid, sted og gjenstand framstille den handling som tiltale reises for, samt ordre om tid og sted for domstolens sammentreden. § 4. Rettslig forundersøkelse finner ikke sted, men tiltalebeslutningen og forsvarsoppnevnelsen meddeles straks tiltalte, som før forhandlingenes begynnelse har rett til en kort overlegging med forsvareren. § 5. Rettens formann treffer bestemmelse om forhandlingenes gang og omfang. Tiltalte skal i alle tilfelle gis anledning til å avgi forklaring, uttale seg om bevisføringen og forsvareren til slutt gis ordet. Forhandlingen med stemmegivning, unntatt rådslagning, skal være offentlig. § 6. Gjenstand for dommen er det i tiltalebeslutningen nevnte forhold og hensyn tas bare til de beviser som er framført i retten. Dommen skal være skriftlig og ha grunner. Den skal anføre hvilke faktiske og rettslige forutsetninger som ligger til grunn for dommen. § 7. Rettens avgjørelser og dommer kan ikke angripes ved noe rettsmiddel. Sjefen for politidepartementet prøver de avsagte dommer så fremt tiltalte er straffedømt. Han skal enten bekrefte dommen, eller oppheve denne, og henvise saken til behandling ved de alminnelige domstoler. § 8. Så fremt dødsstraff er idømt og dommen er bekreftet, forelegger politidepartementet dommen for ministerpresidenten til avgjørelse av spørsmålet om benådning skal skje. § 9. Dødssdommen fullbyrdes ved skytning. Politidepartementet kan gi nærmere regler herom. 3. Denne lov trer i kraft straks. Fra samme tid settes midlertidig ut av kraft Lov nr. 2 av 29. mars 1900 om rettergangsmåten i militære straffesaker.

Det er en lov av den største betydning og med de mest vidtrekkende følger som her er gitt på grunn av den alvorlige situasjon. Lovens første del fastslår at den militære straffelov i denne krigstid er og har vært gjeldende. Fra no av skal foruten politiet, som allerede lenge har vært oppsatt som en væpnet makt, også andre frivillige avdelinger tilhøre rikets væpnede makt, nemlig Førergarden, Germanske SS Norge og hirden med sine forskjellige sideorganisasjoner. - I annen del oppretter loven særdomstoler som skal pådømme forbrytelser mot den militære straffelov. Det er å merke at disse særdomstoler tilkommer det i samhøve hermed å pådømme også de av sivile personer øvede overtredelser av den militære straffelov. I særdeleshet gjelder dette den militære straffelovs tredje del (om krigsartiklene) som gjelder i den krigstid som råder som følge av bolsjevikenes og deres forbundnes angrepshandlinger mot norsk territorium og norske statsborgere.

Det er av overordentlig stor betydning at vårt folk gjør seg dette klart. Det er tilstrekkelig å nevne en av den militære straffelovs bestemmelser, § 80, som lyder slik:

"For krigsforræderi straffes den som i hensikt å gavne fienden eller skade Norges eller noen med Norge forbunden stats krigsmakt, 1) søger at bringe norske eller forbundne tropper eller krigsmænd i fiendtlig vold. 2) Søger at bringe fæstningsverk, besat plads, pas eller anden forsvarspost, mineanlæg, signalstation, havn, krigsskib, fartøi, militært verft eller verksted, tøihus, magasin eller forraad af vaaben og ammunition, krigskasse eller andre krigsfornødenheter, jernbane, vei, bro, telegraf, telefon eller lignende befordrings- eller meddelelsesmiddel eller vandledning eller dæmning i fiendtlig vold eller ødelegger eller ubrugbargjør dem. 3) Forleder norske eller forbundne krigsmænd til at gaa over til fienden eller ophidser dem til mytteri eller anden troløshed. 4) Oplyser fienden om krigsmagtens tilstand, stilling, styrke, forsyning eller operationsplan. 5) Meddeler fienden tegninger, karter eller andre oplysninger angaaende fæstninger, mineanlæg, signalstation, telegraf eller telefonledning, vagt, fast stilling, vei, havn eller seilled. 6) Skaffer fienden spion eller yder fiendtlig spion skjul, underhold eller anden bisstand. 7) Aabenbarer parol, løsen, feltraab, signal eller andet hemmeligt tegn eller meddeler fienden signalbogen eller et uddrag deraf. 8) Afgiver falsk melding eller tjenestlig meddelelse eller undlater pligtmæssig at afgive riktig saadan. 9) I egenskab af veiviser eller kjendtmand fører norsk eller forbunden trop eller skib paa afvei eller skaffer fienden veiviser, lods eller kjendtmand eller tjener ham som saadan. 10) I fiendens nærhed opfordrer til flugt eller giver vildledende eller foruroligende signal eller tegn. 11) Undlader at udføre tjenestlig befaling eller at udføre den rigtig. 12) Blandt krigsfolket udbreder fiendtlige opraab. 13) Undlader pligtmæssig at sørge for krigsfolkets anvendelse mot fienden eller dets sikkerhed eller forpleining, eller 14) løslader fiendtlige krigsfanger. Straffen for krigsforræderi er fængsel fra 10 aar indtil paa livstid eller dødsstraff. Paa samme maade straffes den som medvirker til nogen ovennævnt handling, samt krigsmand som løber over til fienden."