Format: Lysbilde / Dias Film: Fujichrome Provia 100F (Fuji-RDP) Dato / Date: 8 April 1987 Fotograf / Photographer: Svein Nic. Norberg Sted / Place: Cicignons plass, Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/UFFA" rel="noreferrer nofollow">UFFA</a>

Jan Holm & Inge Kvaran: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013106075" rel="noreferrer nofollow">Opprør! En bok om blitzere, pønkere, politi, presse og politikere i Oslo</a> (Oslo 1989)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter journalist, freelancer, kultursjef i Klæbu, forfatter m.m. Svein Nic. Norberg, avlevert til byarkivet 2019.

Merknad:

Fra Holm & Kvaran: Opprør! (Oslo 1989) kan vi foruten politimester Reidar Harkjerrs uttalelser lese blant annet:

Intervju med Anders, 21 år: [s. 22-23]

Du har levd mer og mindre i miljøet på Blitz i 5 år nå. Kan du fortelle om noen sprø eller morsomme episoder fra denne tida?

- For et par mån´er sida dro vi til Trondheim for å lage en slumby. Det var litt av en tur. Vi hadde leid en buss fra Bærum Busselskaper eller no sånt no og på veien oppover så ble det en del alkohol. Så var det ei jente som gikk helt berserk og bussjåføren stoppa og ville ikke kjøre mer. Da kasta vi av jenta. Men da hevna a seg med å stikke høl på dekka med kniv. Hu var helt rebelsk. Så hu ble tatt hånd om av snuten.

Men så kom dere til Trondheim og lagde en slumby. Kan du fortelle om det?

- Først hadde vi en støttekonsert på UFFA-huset i Trondhjem. Det er Trondhjems svar på Blitz. Så spilte vi der. Da konserten var over, gikk vi i puljer ned til et torg midt i sentrum. Dit kom det lastebiler med planker og materialer. Og så snekra vi opp den derre slumgården på null og nix. Der var vi til ca. klokka 12 neste formiddag. Da vedtok vi å bare forlate slumbyen som den var.

Og så kjørte bussjåføren tilbake igjen da?

- Ja.

Hvordan opplevde han det?

- Nei, vi var ganske skamfulle for det som hadde skjedd. Han ba oss kontrollere alkoholinntaket på veien hjem. Så det gikk fint til slutt. Ingen sure miner. Vi ga han blomster da vi kom tilbake til Oslo.

[...]

Intervju med Linda, 18 år: [s. 103]

Har dere kontakt med pønkere andre plasser i Norge?

- Ja, vi har ganske mye kontakt med folk i Trondheim. Vi var der på en slumbyaksjon i forbindelse med boligaksjonen nå nylig. Det var jævlig ålreit. Vi bygde en slumby av paller og planker på Lilletorvet. Vi var 60-70 stykker, som ville vise at folk må bo i slum. Det eneste aberet var at det var jævlig kaldt å ligge der om natta. Det var 7 kuldegrader. Jeg hadde merker av brostein på armene da jeg våkna.

[...]

Aftenposten Aften Onsdag 8. April 1987 s. 2:

Husløse laget ”slum”

Mellom 60 og 70 ungdommer fra Trondheim og Oslo bygget sist natt en slumby på Cicignons plass i Trondheim. Byen dekker et areal på et par hundre kvadratmeter og består av flere hus av plast og treverk. Slumbyen er en protest fra ungdommen mot bolignøden de mener finnes i Norge.

De boligløse ungdommene begynte å bygge ved 03-tiden på Cicignons plass i sentrum av Trondheim. Materialene har de hentet på byggeplasser rundt om i byen.

Bak den utradisjonelle boligaksjonen står Boligløses Forening i Oslo. En talsmann for foreningen, Pål (23), sier at aksjonen er et ledd i en større boligaksjon som vil vare ut året.

- Vårt mål med aksjonen i Trondheim er å gjøre folk i byen oppmerksom på boligspekulasjonen som rammer boligsøkende ungdom. Dersom ikke myndighetene stopper denne spekulasjonen, vil det vokse fram slumstrøk for de mest ressurssvake i samfunnet. Politiet hadde iformiddag ikke tatt standpunkt til hva de skulle gjøre med slumbyen på Cicignons plass.

Adresseavisen torsdag 9. April 1987 s. 11:

Unge har ikke råd til å bo

Svært mange unge mennesker har ikke råd til å få seg tak over hodet. Dette er en situasjon som hverken planleggere eller politikere har forutsett – eller ihvertfall har de ikke gjort noe med den. Politiker og prosjektmedarbeider i Trondheim byfornyelse, Brit Hassel, var ikke nådig i sin kritikk da hun holdt et foredrag på et møte i Norsk forening for bolig- og byplanlegging onsdag.

Natten før dette møtet hadde noen av ofrene for Norges boligpolitikk bygget opp et ”slumstrøk” på Lilletorget i Trondheim. En representant for disse unge kom inn under møtet: - Ikke glem oss, sa han. – Vi tror ikke dere som vokste opp i oppgangstider har forstått. Nå er vi utålmodige.

Kostbar politikk

Boligpolitikken de siste årene koster oss mye, mener Brit Hassel. – Det er ikke lenger bare en liten spesiell gruppe som ikke klarer å betale det det koster å bo. Også ungdom med høy utdannelse og jobb må ha sosialhjelp.

I dag går mesteparten av sosialbudsjettet til rene boutgifter, til å hjelpe folk med å betale husleia. En klientundersøkelse viser at flesteparten av de som til enhver tid mottar sosialhjelp er enslige menn mellom 18 og 30 år. Den neste store gruppa er aleneforsørgere, sier Brit Hassel.

- Det har ikke skjedd noe revolusjonerende i levealderen i Norge de siste 30-40 år. Hvorfor har vi da kommet i denne krisen? Og hvorfor har vi glemt barnekullene som nå skal ut i boligmarkedet? Jeg er sikker på at det finnes statistikker som kunne hjulpet planleggere og politikere til å handle annerledes. Brit Hassel snakket også om at mens bomønsteret har endret seg til å bestå av stadig flere énpersonhusholdninger, så bygges det flest boliger for familier, hus og leiligheter til mor, far og barn. Samtidig består nesten halvparten av husholdningene i Oslo av én person, og den samme tendensen finner en også i andre byer.

Må bo hjemme

- 226 000 ungdommer bor hos foreldrene sine og ønsker å flytte ut, sier Brit Hassel. – Det er faktisk på tide at de unge flytter ut når de er mellom 20 og 25 år, men i dag har de ingen muligheter til å komme inn på boligmarkedet til en overkommelig pris. I Trondheim koster 2-romsleiligheter i TOBB fra 300 000 kroner og oppover, og samtidig bygger TOBB lønnsomme familieboliger utenfor byen. Den største ulykken som har skjedd, er opphevelsen av prisreguleringen på boligmarkedet. Vi har fått boliger som en må ha to inntekter for å klare å betale, så den krisen vi er oppe i er både et ungdomsproblem og et enslighetsproblem.

Utleieboliger

For å løse den vanskelige boligsituasjonen for de unge, mener Brit Hassel at det må bygges flere utleieboliger. – Men vi må gjøre det på en slik måte at folk ikke blir hengende fast med dem. Det må finnes rimelige låne- og støtteordninger. Leieren kan for eksempel betale små innskudd som kan forrente seg og gi leieren noe kapital i sin videre boligkarrière.

Når det gjelder lån, får de unge i dag dårlige betingelser både i bank og forsikringsselskaper. De er ikke kredittverdige. Ofte må de unge binde seg til forsikringsselskapene i mange år med høye livsforsikringspremier.

Husbanken bør komme inn her, midlene bør omprioriteres. Det er spørsmål om Husbankens årlige fire milliarder skal brukes til å bygge eneboliger i Aure, eller om den skal få tilbake sin sosiale profil. Av de vanskeligstilte er det bare 8,7 prosent som har fått finansiert boligen med Husbankens etableringslån. Nå har Husbanken gått over fra generelle ordninger til individuelle løsninger. Det er ikke den beste måten å gjøre det på, sa Brit Hassel.