Format: 35 mm svart/hvitt negativ Film: Ilford FP4 Dato / Date: 1970 Fotograf / Photographer: Byantikvaren Sted / Place: Ravelsveita / Munkegata 23, Trondheim

Google Street View goo.gl/maps/BJeyX

Wikipedia: Veit

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P03.F12108 - Film 199

Ravelsveita er det tidligere veiteløpet til Breierveita, og seinere for det som i daglig tale kalles Hospitalsgaten. Den begynner i Munkegaten, går til Prinsens gate etter å ha krysset Bersvendveita. Navnet har den fått etter tømmermannen Ole Ravert, som eide en gård i veita. Han døde i 1696, og siden har navnet blitt hengende ved veita.

De fleste av leserne har sikkert lagt merke til den smale veita som munner ut i Munkegata ved Bøndernes Salgslags forretningsgård. Det er Ravelsveita. Den går vestover til Prinsens gate, der den skifter navn og fortsetter som Holstveita.

Omkring år 1600 da byens bebyggelse bare strakte seg fra elva så langt vestover som til Nordre gate eller lengere mot sør til Munkegata, eksisterte Ravelsveita som en seks alen bred vei fra bebyggelsen utover til Hospitalsstiftelsen. Det var derfor meget naturlig at den ble omtalt av folk som Hospitalsgata, den eldste betegnelse på veita jeg har støtt på. I begynnelsen av 1700-årene, da veita allerede var bebygget i hele sin lengde, gikk eiendommen som nå har nr. 4 til veita, under navnet Ravelsstuen. Det er sikkert her en må søke opprinnelsen til veitas senere betegnelse.

Henrik Mathiesen har merkelig nok ikke kommet med noe forsøk på å forklare navnet. Han fant vel ikke noe i sagaen å knytte den til. Joh. E. Brodahl, den flittige og samvittighetsfulle gransker av byens eldre forhold, har også for en gangs skyld tatt feil. Han satte Ravelsstuen i forbindelse med Nathaniel Revvel, byens edsvorne megler, brannmester og en av de fire borgerkapteiner, død 1684. Ikke noe tyder dog på at Revel, som eide og bebodde Dronningens gate nr. 12, har hatt noe med Ravelsstuen å gjøre, han kan ikke sees å ha eiet hverken gård eller grunn her i nabolaget. Også den tingen at huset kalles "stuen" peker på et ganske annet sosialt lag enn det en edsvoren megler, brannmester og borgerkaptein hørte til. Småhus som Tørristuen, Rolandstuen eller Torestuen eides av ganske anderledes beskjedne mennesker.

Nå viser det seg at veita en sjelden gang også blir kalt Ravertsveita. Når en videre nettop i gården som senere het Ravelstuen, like til hans død i 1696, finner tømmermann Ola Ravert, har en ganske sikkert løsningen på gåten. Det er selvfølgelig ham veita har navn etter, så dens korrekte betegnelse burde være Ravertsveita. At veita ved siden av i lange tider også het Bersvendsveita, akkurat som den krysser, har jeg sett bort fra. Det er opprinnelsen til den nåværende navn jeg har villet påvise.

Henry Berg