Norsk bokmål: Utstillingsdokke i kopi av uniform (mundering) for en underoffiser i det Bergenhusiske infanteriregiment 1761, en norsk soldat i den dansk-norske hæren, utstilt i Bergenhus festningsmuseum i Bergen:

Underoffiseren er bevæpnet med kårde og esponton. espontonen er merket «garnisonskompaniet» og viser at mannen hører hjemme på Bergenhus. Espontonen fungerte både som verdighetstegn og våpen. Under infanteriangrep gikk underoffiserene bak soldatene og benyttet espontonen til å få soldatene til å rykke framover ved å prikke dem i ryggen.

Se ellers side 19 i Erik C. Aagaards Den norske hær : uniformer i dansketiden : et billedhefte (1992) og sidene 160–165 i Sven-Erik Grieg-Smiths For konge og fedreland : hæren på Vestlandet gjennom 350 år (1978):

• Lange hvite gamasjer
  

(For konge og fedreland): […] I 1711 ble det på nytt bestemt at regimentet skulle ha røde uniformer med hvit krage, hvite oppslag og hvitt underfôr. […] For Danmark-Norge var tiden fra 1720-1788 en fredsperiode. […] De stramtsittende, ubekvemme lerretsgamasjene, støvlettene, skulle være svarte til daglig tjeneste og hvite til parade. De skulle være så stramtsittende at en måtte bruke jernhaker for å knappe dem. Soldatene i første og fjerde geledd festet støvlettene under kneet, mens mannskapene i annet og tredje geledd festet dem over kneet. Slik kunne befalet med et blikk være klar over hvor den enkelte mann hørte hjemme, hvis geleddene ble blandet under kamp. Bruken av de trange gamasjene påførte mannskapene store smerter, og vi finner flere eksempler på at soldater ble dimittert på grunn av «sure ben», men en soldat uten støvletter ble ansett som en umulighet. I hele «støvlett-tiden» er det formen som er hovedsaken. […] Da var uniformen blitt et trangt tøyhylster til paradebruk, totalt uegnet for feltlivets harde strabaser.

• ** Kjole (våpenkjole, trøye, uniformsfrakk, justaucorps)
  

(For konge og fedreland): Den vide kjolen ble så utskåret at den ikke lenger kunne knappes. Vesten ble utstyrt med en overflødighet av tilsynelatende unyttige blanke knapper, fliker og lommer. […] Mens kjolens rabatter [slag, oppslag, revers,legg] og krage betegnet de ulike regimenter, fortalte antall knapper i kjolen og vesten hvilke geledd soldatene tilhørte, når regimentet sto oppstilt. […] På denne tiden ble bestemt at de danske og norske infanterister skulle være ensartet påkledd, slik at et dansk og et norsk infanteriregiment skulle ha samme farge og kjennetegn. […] På paradeplassen fikk soldatenes strålende uniformer den største sjansen til å ta seg fordelaktig ut.

(For konge og fedreland): I 1765 skulle [fargen på uniformskjolen] være blå, året etter rød, og så hvit, for endelig å bli rød igjen. Men ingen av disse fargeendringene ble satt ut i livet på Vestlandet. Her vedble fargen hele tiden å være rød. […] Gamle uniformskjoler kunne også bli gjort om til vester. Den tredje utveien med de gamle uniformene var å gi noen til landevernet […]

• Kårde
• Esponton, sponton, kort pik (pike), stakevåpen